Ragnar Heier

Holmenkollmarsjen 2018.

Så var det igjen tur for Holmenkollmarsjen, etter 2 års fravær grunnet dårlige knær og operasjon, og med et mye dårligere treningsgrunnlag enn tidligere år, da jeg ikke har fått løpetreningen som jeg har drevet med på høst og vinter. Riktignok har jeg fått 30 mil på ski i vinter, men det er nok alt for lite når man skal gå på 54 km i ei tøff løype fra Sørkedalen til Holmenkollen. Skikkelig vintervær på start, men Nordmarka kledd i vinterskrud med nyfallen snø og ca 3 minus kl 08.00 da jeg for første gang skulle stille i "gubbeklassen" M 65+. Har slitt med vond rygg etter jul, men synes den har vært forholdsvis snill de siste dagene, så da startskuddet smalt, så jeg lyst på dagen.Fant en grei fart som ikke sendte pulsen opp i skyene og den første mila gikk jeg etter ei dame som hadde flott teknikk og prøvde herme henne med takt og fraspark.Men etter andre matstasjon begynte ryggen å verke og jeg prøvde å stake litt mere enn jeg hadde gjort tidligere i rennet, for dermed å få tøyet litt mere ut mellom stavtakene. Det hjalp dessverre ikke, og ryggsmertene ble bare verre. Når 30 km skiltet dukket opp langs løypa så jeg skikkelig svart på det, og hadde ikke lyst på mat og drikke en gang, men da vet man at det stopper snart, så jeg fikk i meg en halv banan og litt sportsdrikke. Nå var det bare å prøve å tenke positivt å glemme hvor mange km som gjenstod, for tanken på å bryte var ikke kommet i hodet som godt var. Neste matstasjon var det som gjaldt, og det holdt meg i gang, selv om jeg måtte stoppe opp flere ganger og strekke ut ryggen. Etter 23 tidligere turer i terrenget fra Tryvann og inn, gruet jeg litt for de siste kneikene, men samtidig er det noen fine utforbakker også der jeg kunne strekke ut ryggen, og det gikk egentlig bedre enn jeg hadde trodd, så i mål kom jeg også denne gang :-)

2018-02-12 08:09.


Kommentarer till blogginlägget